kjæte
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kjæten 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjæten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe:`tə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
mest muntlig eller dialektalt, ofte med seksuell, erotisk bibetydning
; kåthet
SITATER
-
[han la på sprang] av bare kjæte over al den ufattelige verdens’lykke
-
skamrød vendte han sig fra dette ansigt som var opløst av latter og kjæte