kive
verb
MODERAT BOKMÅLkivet, kivet, kiving 
preteritum
kivet
perfektum partisipp
kivet
verbalsubstantiv
kiving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çi:`və]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden, litterært
ligge i ordstrid (med hverandre)
; trette
; strides
SITAT
-
derom er det jo dog vi har kivet
2
som s-verb
kives
ligge i ordstrid (med hverandre)
; trette
; strides
; kive
SITATER
-
ikke kom jeg hid for at kives med kvinder
-
de kivedes om alt
-
de hadde hver sine egenheter, men de kivedes sjælden
-
jeg vet hvorledes dere er vant til hjemme å forsones og kives gjennem tredve år
-
og mens de slik strides og kives om en bøtte torv, går tiden og krigen