Det Norske Akademis Ordbok

kitt

kitt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; kittet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kittet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çit:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Kitt, av gammelhøytysk quiti, beslektet med kvae
BETYDNING OG BRUK
1 
plastisk masse som tørker og blir hard etter påføring, brukt til tetting av fuger
SITATER
  • man kliner ind, lig kidt i revnet bræt
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 10 1873)
  • [vokslaget] viste sig at være et udmerket kit for vore gisne kajaker
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 24 1897)
  • [i] vinduene i kirken i Svarstad … ville riksantikvaren til og med ha sprekker i kitten for at det skulle se gammelt ut
     (jarlsbergavis.no 03.07.2008)
  • jeg handlet kitt og glass, dro tilbake og reparerte vinduet
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 313 2014)
2 
overført
 det som binder noe(n) sammen
SITATER
  • man savner det som samfundslivets kidt, hvor politiken sondrer og minerer
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 119)
  • kultur er selve kittet i mange lokalsamfunn
     (Bergens Tidende 18.01.2001/39)