kiting
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kitingen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kitingen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kai´tiŋ]
ETYMOLOGI
fra engelsk kiting, avledet av kite (substantiv) 'drage'
BETYDNING OG BRUK
sport som utøves i kraftig vind på vann eller snø, og
hvor utøveren – stående på vannbrett, ski eller snøbrett –
henger etter et drageformet seil
SITAT
-
jeg har drevet med kiting i fem år(Dagbladet 05.01.2008)