Det Norske Akademis Ordbok

kiter

kiter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kiteren, kitere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kiteren
ubestemt form flertall
kitere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kai`tər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kite med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som driver kiting
SITATER
  • det er plass til både kitere og villrein
     (Aftenposten 21.03.2005)
  • [jeg] tellet rundene til bladerne, syklistene, skaterne, kiterne
     (Vibeke Tandberg Tempelhof 82 2014)