kismet substantiv FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ki´smət] ETYMOLOGI via tyrkisk, persisk, fra arabisk BETYDNING OG BRUK om tyrkisk, persisk tro skjebne ; lodd, tilskikkelse i livet | jf. fatalisme SITATER de var fuldstændig under indflydelse av den østerlandske skjæbnehengivelse, kismet (Stein Riverton Hvorledes doktor Wrangel kom 156 1927) fattige menneskers «kismet», deres lodd i livet (Aftenposten 12.06.2016/del 2/9)