Det Norske Akademis Ordbok

kise

kise 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkiste, kist, kising
preteritum
kiste
perfektum partisipp
kist
verbalsubstantiv
kising
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çi:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra østfrisisk kīsen 'åpne seg; stå åpen'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 plire med øynene
; myse
SITAT
  • fru Buck har samme kisende øine som Beda
     (Cora Sandel Alberte og Jakob 28 1926)
2 
dialektalt
 fnise; knise
SITAT
  • kise sitt kattekis, le sin lave latter
     (Cora Sandel Carmen og Maja 9 1932)