kis
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kisen, kiser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kisen
ubestemt form flertall
kiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çi:s]
ETYMOLOGI
fra tysk Kies 'grus, kis'
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
fellesbetegnelse for sprø svovel- og arsenertser med særegen,
metallisk glans, f.eks. arsenopyritt, pyritt, pyrrhotitt og chalkopyritt
| jf. erts
SITAT
-
[funnene] fikk stadig skjerpere til å vandre i fjellet på jakt etter mer kis