pyritt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pyritten, pyritter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pyritten
ubestemt form flertall
pyritter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pyri´t:]
ETYMOLOGI
via tysk Pyrit, fra gresk pyrites 'ildstein', idet mineralet gir gnister mot stål
BETYDNING OG BRUK
messinggult mineral (47 % jern og 53 % svovel) med metallisk
glans, det mest utbredte sulfidmineralet, som tidligere var en viktig
kilde for fremstilling av svoveldioksid og svovelsyre
; svovelkis
| kjemisk sammensetning FeS2