Det Norske Akademis Ordbok

kis

Likt stavede oppslagsord
kis 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kisen, kiser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kisen
ubestemt form flertall
kiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ki:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via svensk kis, fra månsing kis 'kar, eldre mann, husfar', av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
slang
 mann
; kar
; fyr
 | jf. brettkis, harpekis
SITATER
  • er du borte vekk i han Leifekisen
     (Paul Lorck Eidem En herre på nye veier 14 1942)
  • jentene har ikke vansker med å «kjingse kiser»
     (Dagbladet 1953/38/9/5)
     | se kingse
  • hun satt der med en halvfull kis hun gjerne ville bli av med
     (Jan Erik Vold Mor Godhjertas glade versjon. Ja 51 1968)
  • jeg satt bakpå peden til en kis
     (Camilla J.J. Skattvik Bare lek? 27 1980)
     | mopeden
  • her er en vise om en kis som hette Leif og var fra Drammen
     (Lillebjørn Nilsen Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen (2004) 121)
     | fra visen «Du kan godt få sitte innte mæ, Leif!»
  • bare latterlig at kvinnfolka skulle få mindre betalt enn kiser
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 263 1987)
  • en kul kis
     (Tor Egil Førland Club 7 156 1998)
  • jeg hører du har fått en ny kis og ny bil
     (Ole Paus Pauspoeten 59 2020)
     | i visen «De siste dagers progressive, eller takk og pris for Mose Allison»