Det Norske Akademis Ordbok

kiropraktor

kiropraktor 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kiropraktoren, kiropraktorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kiropraktoren
ubestemt form flertall
kiropraktorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çiropra´ktor], flertall [çiroprakto:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk chiropractor, avledet av chiropractic; se kiropraktikk
BETYDNING OG BRUK
utøver av kiropraktikk
SITATER
  • chiropraktorene stiller sig forbauset over, at ikke folk skjønner, hvilket herlig middel man nu har fått
     (Nordlands Avis 16.11.1928/1)
  • han var sikker på at han ville trenge kiropraktor for noensinne å få [nakken] rett igjen
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 57 1997)
  • jeg har vært hos all verdens fysioterapeuter og kiropraktorer og kvakksalvere, men ingen har klart å lege meg
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)