Det Norske Akademis Ordbok

kirkegårdshelg

kirkegårdshelg 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd etter norrønt helgr; se helg
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
 hellighet som knyttes til kirkegården og som tilsier at man bør opptre respektfullt der
 | jf. kirkegårdsfred
SITAT
  • ved det at han hadde forløpet sig og brutt kirkegaardshelgen [ved å hugge en mann på kirkegården] hadde han bragt sig i en vanskelig stilling
     (Sigrid Undset Korset 300 1922)