kiper
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kiperen, kipere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kiperen
ubestemt form flertall
kipere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çi:´pər]
ETYMOLOGI
fra nedertysk kiper, küper, til küpe 'tønne'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, foreldet