bøkker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bøkkeren, bøkkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bøkkeren
ubestemt form flertall
bøkkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bø´k:ər]
ETYMOLOGI
dansk form bødker, av gammeldansk bødiker, fra middelnedertysk bodiker (tilsvarer tysk Bötticher), avledet av middelnedertysk bodik 'kar, fat'
BETYDNING OG BRUK
1
håndverker som har til yrke å lage tønner og kar
SITATER
-
saltboden blev aabnet, bødkeren rumsterede med tønderne
-
livnære seg ved å være tjærebrenner, eller bødtker