kinge
verb
MODERAT BOKMÅLkinget, kinget, kinging 
preteritum
kinget
perfektum partisipp
kinget
verbalsubstantiv
kinging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çi`ŋ:ə]
ETYMOLOGI
avledet av king, variantform av kjeng
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITAT
-
forresten kinget han sprukne kaffespilkummer og andre stentøimøbler