Det Norske Akademis Ordbok

kimbrer

kimbrer 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kimbreren, kimbrere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kimbreren
ubestemt form flertall
kimbrere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ki´mbrər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin Cimber
BETYDNING OG BRUK
historie
 medlem av et germansk oldtidsfolk (trolig fra Jylland)
 | jf. teutoner
SITAT
  • den tid da kimbrerne og teutonerne dro over Alpene mot Sydens rike sagnverden
     (Børre Qvamme Italia 7 1955)