Det Norske Akademis Ordbok

killebukk

killebukk 
substantiv
UTTALE[çi`l:ə-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd dialektalt kille, kidle, diminutiv av norrønt kið 'unge av geit'; se kje; jf. også kille (interjeksjon)
BETYDNING OG BRUK
liten bukk
SITATER
  • killebukken, lammet mit, pas saa dyktig paa skindet dit
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 35)
  • Flekkeperle var en killebukk – den deiligste killebukk som nogentid har danset paa skjæve bortover en grøn bakke
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne V 188 1915)