Det Norske Akademis Ordbok

kje

kje 
substantiv
BØYNINGet; kjeet, kje
UTTALE[çe:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kið; jf. tilsvarende dansk form kid; se kid; jf. også avledningen killing
BETYDNING OG BRUK
unge av geit (eller rådyr)
; killing
 | jf. geitekilling, rådyrkilling
SITATER
  • da skal ulven bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet
     (Jes 11,6)
  • nyfødte kje på ustøe ben i halmen
     (Aftenposten Aften 11.01.1993/1)