Det Norske Akademis Ordbok

kileskrift

kileskrift 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
skriftsystem med kileformede eller vinkelfomede tegn (brukt i områdene rundt Eufrat og Tigris i tiden ca. 3200–ca. 80 e.Kr.)
SITATER
  • kaldeisk kileskrift
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 497 1959)
  • tavler i kileskrift, som vesentlig skriver sig fra kong Assurbanipals bibliotek (668–626 f. Kr.)
     (A-magasinet 31.08.1929/8)
  • de norske runene … dukker opp tre tusen år etter den mesopotamiske kileskriften
     (Espen Haavardsholm Store fri 281 1983)
  • et sammensurium av akkadisk kileskrift
     (Tom Egeland Lasaruseffekten 23 2017)
2 
spøkefullt, om uleselig håndskrift
EKSEMPEL
  • å lese hans brev er som å tyde kileskrift
2.1 
sjelden, om uforståelig tale
SITAT