kiks
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kiksen, kikser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kiksen
ubestemt form flertall
kikser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çiks]
ETYMOLOGI
via tysk Kicks, fra engelsk kicks, flertall
av kick 'støt, slag'
BETYDNING OG BRUK
biljard
feilstøt når spissen av køen glir av på ballen