kippe
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kippet, kipper 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kippet
ubestemt form flertall
kipper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çi`p:ə]
ETYMOLOGI
av norrønt kippi
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
knippe, bunt av kvister
2
hank til å tre fisk på
SITAT
-
han fik bære [fisken] paa kippe