keratin
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; keratinet, keratiner 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
keratinet
ubestemt form flertall
keratiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kerati:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
biokjemi
gruppe proteiner som er hovedbestanddelen i overhudens
hornlag, hår og negler, i dyrs horn, fuglenebb m.m.
; hornstoff