Det Norske Akademis Ordbok

keltiberer

keltiberer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; keltibereren, keltiberere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
keltibereren
ubestemt form flertall
keltiberere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[keltibe:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter latin Celtiberi (flertall); jf. kelter, keltisk og iberer
BETYDNING OG BRUK
historie
 person som tilhørte et blandingsfolk av keltere og iberer på Den iberiske halvøy (Pyrenéhalvøya) i oldtiden
SITAT
  • det [syn] keltibererne hadde paa vore bolde forfædre vikingerne, naar de i Vesterled brændte og skjendte og la irsk kultur øde
     (Hans E. Kinck Renæssansemennesker 205 1916)