kelter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kelteren, keltere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kelteren
ubestemt form flertall
keltere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ke´ltər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
særlig historie, språkvitenskap
medlem av en indoeuropeisk folkestamme i Vest- og Mellom-Europa
med etterkommere i Bretagne, Wales, Irland og Skottland, som bruker
keltisk språk
SITATER
-
celteren Ossians poesie(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 433)
-
kløver symboliserer som kjent de irske kelternes nasjonalbevissthet(Elisabeth Botterli et al. Løsningen på Madonna-gåten LBK 2006)
-
den gamle grensen mellom keltere og etruskere i nordhellingen av Apeninnene