Det Norske Akademis Ordbok

kelter

kelter 
substantiv
BØYNINGen; kelteren, keltere
UTTALE[ke´ltər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter latin Celtae, fra gresk keltoi, keltai (flertall); jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
særlig historie, språkvitenskap
 medlem av en indoeuropeisk folkestamme i Vest- og Mellom-Europa med etterkommere i Bretagne, Wales, Irland og Skottland, som bruker keltisk språk
SITATER
  • celteren Ossians poesie
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 433)
  • kløver symboliserer som kjent de irske kelternes nasjonalbevissthet
     (Elisabeth Botterli et al. Løsningen på Madonna-gåten LBK 2006)
  • den gamle grensen mellom keltere og etruskere i nordhellingen av Apeninnene
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 18 1997)