keip
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; keipen, keiper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
keipen
ubestemt form flertall
keiper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çæip]
ETYMOLOGI
trolig fra middelnedertysk kēp, nederlandsk keep
BETYDNING OG BRUK
sjøfart