Det Norske Akademis Ordbok

kav

Likt stavede oppslagsord
kav 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; kavet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kavet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka:v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kaf 'neddykking; sjødyp; sjø'; jf. svensk kav; samme ord som kvav
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt eller arkaiserende
 havdyp
UTTRYKK
i kav
til bunns
i søkk og kav
se søkk
2 
mest dialektalt
 tett fallende snø
; tett snøfall
; (snø)byge
 | jf. snøkav
SITATER
3 
mest dialektalt
 tett drev, særlig av sjøsprøyt
SITATER
  • Lofotens vilde kav
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 171)
  • står sjøen i råk og kav, han [losen] seiler af!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 85)
  • det skingrer av sjørøik og skumpisket kav
     (Nordahl Grieg Norge i våre hjerter 113 1929)
4 
overført
 forjaget travelhet
; strev
; mas
; jag
; kjas
SITATER
  • hun [var] rødblank i ansigtet efter alt kavet for at blive færdig
     (Elias Kræmmer Glade Borgere II 109 1895)
  • hverdagen og kavet var over alle
     (Peter Egge Inde i Fjordene 264 1920)
  • de har tre balstyrige tenåringer i huset som de er drittlei. Det er bare mas og kav og sutring og ingenting som er godt nok for dem
     (Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
5 
overført
 bråk
; ståk
; uro
; tummel
SITAT
  • [han] mister mest pusten i storbyens kav
     (Gabriel Scott Kilden 87 1918)