kauke
verb
MODERAT BOKMÅLkauket, kauket, kauking 
preteritum
kauket
perfektum partisipp
kauket
verbalsubstantiv
kauking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kæu`kə]
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
hauke
SITATER
-
så kauker hun langt borte og ler og vinker
-
en gjeng med tyveårige hillbillyer kauker og skramler i et trangt og shabby rom i en perifer sørstatsby