blide
substantiv
BØYNINGen; bliden, blider 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bliden
ubestemt form flertall
blider
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bli:`də]
ETYMOLOGI
av norrønt blíða; via middelnedertysk blīde, fra middelalderlatin blida, trolig fra gresk *balida,
til ballein 'kaste'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, om forhold i middelalderen
kastemaskin med vektstangprinsipp
SITAT
-
vreden truer paa læben, som en kugle paa en blide