Det Norske Akademis Ordbok

kataklysme

kataklysme 
substantiv
BØYNINGen; kataklysmen, kataklysmer
UTTALE[katakly`smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk cataclysme, fra latin cataclysmus, av gresk kataklysmos 'oversvømmelse'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 (verdensødeleggende) katastrofe
; verdenskatastrofe
 | jf. syndflod
SITATER
  • [revolusjonen var] en verdenskatastrofe, en kataklysme
     (Samtiden 1930/215 Erik Krag)
  • hun kapitulerte, … forberedte seg på kataklysmen, intetheten som måtte bli det eneste som var tilbake
     (Knut Faldbakken Maude danser 78 1971)
  • dette korte tidsrommet av søvn før kataklysmen, som om det varte uendelig lenge, som om katastrofen aldri skulle komme
     (Tor Ulven Stein og speil 25 1995)