kartomanti
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kartomanti:´]
ETYMOLOGI
jf. engelsk cartomancy, fransk cartomancie; av karto-, til italiensk carta 'kortspill', og -manti, til gresk manteia 'spådom'
BETYDNING OG BRUK
det å spå ved hjelp av (spill)kort
| jf. tarot