Det Norske Akademis Ordbok

tarot

tarot 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; taroten, taroter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
taroten
ubestemt form flertall
taroter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tarå:´], [ta:´råt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig via engelsk tarot, fra fransk tarot, fra italiensk *tarocco (flertall tarocchi); samme ord som tarokk
BETYDNING OG BRUK
kort, kortstokk (tidligere) brukt i spill og (senere) i spådomskunst
; tarokk
 | jf. tarotkort
SITATER
  • bøker om astrologi, tarot og det okkulte
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 168 1997)
  • sjekke om Skjebnen hadde lagt sin store Tarot slik at Birthe plutselig bare dukket opp helt «tilfeldig»
     (Morten Jørgensen Kongen av København 244 1997)