Det Norske Akademis Ordbok

kartograf

kartograf 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kartografen, kartografer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kartografen
ubestemt form flertall
kartografer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kartogra:´f]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av karto-, til latin charta 'papir, kart', og -graf
BETYDNING OG BRUK
person som utarbeider eller tegner kart
SITATER
  • kartograf Valen … opholdt sig i hovedstaden for at drive studier i Universitetsbibliotheket
     (Lys og Skygge 1908/nr. 2/6 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Den Dødes Værelse»
  • han var kartograf og tegnet spesialkart
     (Margit Harsson Kongevegen over Krokskogen 35 1997)
  • en svær globus … viste verden slik kartografene trodde den så ut
     (Tom Egeland Lasaruseffekten 62 2017)
  • tradisjonelt hadde det vært nær forbindelse mellom kartografer og billedkunstnere – det var gjerne billedkunstnere som var karttegnere
     (Rune Slagstad Da fjellet ble dannet 83 2018)