kartere
verb
MODERAT BOKMÅLkarterte, kartert, kartering 
preteritum
karterte
perfektum partisipp
kartert
verbalsubstantiv
kartering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[karte:´rə]
ETYMOLOGI
avledet av kart
BETYDNING OG BRUK
innføre på fortegnelse over fraktgods eller postforsendelser
| jf. innskrive
SITATER
-
før sin afreise [skal han] have leveret skrivelsen til værten, som lovede at kartere og afsende den
-
gods til østgaaende hurtigrute maa være nedbragt og karteret inden kl. 13(Nordkapp 1930/52/4/3–4)