Det Norske Akademis Ordbok

kartagener

kartagener 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kartageneren, kartagenere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kartageneren
ubestemt form flertall
kartagenere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kartage:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av det latinske stedsnavnet Carthago (genitiv Carthaginis) (Kartago) med suffikset -er; jf. kartagenienser
BETYDNING OG BRUK
kartager
SITATER
  • etter fønikerne kom etrusker, kretiner, kartagener og så selvfølgelig romere, som dog vesentlig benyttet Corsica som forvisningssted
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 60 1943)
  • det fantes noen gjenlevende kartagenere så seint som på slutten av 1400-tallet
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)