Det Norske Akademis Ordbok

karnøffel

karnøffel 
substantiv
BØYNINGen; karnøffelen, karnøfler
UTTALE[karnø´f:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Karnöffel, fra middelhøytysk carnuffel 'knekt (høyeste trumf) i kortspillet styrvolt', av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 slyngel
; slamp
SITAT
  • hvad snek du dig her inn efter, din karnøffel?
     (A-magasinet 08.02.1930/18 Johan Woll)
2 
sjelden
 kilevink
; overhaling
 | jf. karnøfle
SITAT
  • tåler ikke mannen en karnøffel når den kommer, så skal han omkull
     (Axel Jensen Line 158 1959)