karnøffel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; karnøffelen, karnøfler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
karnøffelen
ubestemt form flertall
karnøfler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[karnø´f:(ə)l]
ETYMOLOGI
jf. tysk Karnöffel, fra middelhøytysk carnuffel 'knekt (høyeste trumf) i kortspillet styrvolt', av uviss opprinnelse