Det Norske Akademis Ordbok

karnøfle

karnøfle 
verb
BØYNINGkarnøflet, karnøflet, karnøfling
UTTALE[karnø´flə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk karnüffeln, jf. tysk karnoffeln; til karnøffel
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
; muntlig
 banke opp
; gi en overhaling
SITATER
  • eg kan om it [ekteskap] kor det var manden, som karnøfled kaanen
     (Hans E. Kinck Mellem togene 16 1898)
  • [regissøren] karnøflet brutalt skuespillerne
     (Rudolf Muus Kristiania forstadsscener og deres skuespillere 47 1924)
  • nå må dere løpe som faen, ellers skal jeg karnøfle dere!
     (Sverre Henmo Gutten til venstre 84 2005)
  • jeg skal karnøfle deg
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
2 
foreldet, i passiv med resiprok betydning
 trette
; kives
SITAT