karm - Det Norske Akademis ordbok

karm

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; karmen, karmer

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

karmen

ubestemt form flertall

karmer

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[karm]

ETYMOLOGI

av norrønt karmr 'bordvegg (til vern)'

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

ramme rundt åpning

1.1

nedre horisontale del, flate av (vindus)karm

ramme, opphøyet kant rundt bunn (som sammen med bunnen danner en kasse)

ryggstø (i slede eller stol)

3.1

ridesal med opphøyet kant, ryggstø

om eldre forhold

vogn, kjerre med karmer

4.1

(stas)vogn til personbefordring

ramme rundt åpning

| jf. brønnkarm, lukekarm, dørkarm

SITATER

[Marit] åbnede vinduet, lå i karmen, så ud og sang

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 288)
[hun] gikk bort til døråpningen, lente skulderen mot karmen

(Unni Lindell Slangebæreren LBK 1996)
taket var seget ned [så] døren ikke lenger passet inn i karmene

(Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
det hvite murhuset med blå karmer

(Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)

1.1

nedre horisontale del, flate av (vindus)karm

| jf. vinduskarm

SITATER

i karmene [står] potteplanter og ovalskjermede lamper

(Espen Hauglid Ikke nå LBK 2000)
en due satt på karmen utenfor vinduet og kurret

(Kristine Næss Rita blir forfatter LBK 2002)

ramme, opphøyet kant rundt bunn (som sammen med bunnen danner en kasse)

| jf. kjerrekarm, sengekarm

SITATER

karmen paa stolkjærren

(Hans Aanrud Fortællinger I 63 1923)
jeg ligger i den gamle senga mi … med dyna lagt over de høye, gule karmene

(Karin Sveen Klassereise LBK 2000)
en lastebil med høye karmer

(Espen Søbye Kathe, alltid vært i Norge LBK 2003)