Det Norske Akademis Ordbok

karitativ

karitativ 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGkaritativt
nøytrum
karitativt
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. engelsk caritative, fransk caritatif, tysk karitativ, fra middelalderlatin caritativus 'full av kristelig kjærlighet', avledet av caritas (genitiv caritatis) 'veldedighet; kjærlighetsmåltid'; se caritas og suffikset -iv
BETYDNING OG BRUK
litterært
 menneskekjærlig
; barmhjertig
; veldedig
SITATER
  • de var begge sterkt religiøse, begge optatt av karitativt arbeide
     (Sigrid Undset Norske helgener 284 1937)
  • av alle ting på jorden er der intet som det caritative liv
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 98 1966)
  • de karitative ordener [får] nye oppgaver
     (Aftenposten 1995/499/13/8)
     | jf. orden
  • neimen om det var mannens karitative innsats som fikk denne glansen frem i morens øyne
     (Per Qvale Trabant 48 2013)