karesse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; karessen, karesser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
karessen
ubestemt form flertall
karesser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kare´s:ə], [kare´s:]
ETYMOLOGI
jf. tysk Karesse; fra fransk caresse, av middelalderlatin caritia, avledet av latin carus 'kjær'; jf. karessere
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende, mest i flertall
kjærtegn
SITATER
-
kjærlige ord, søde navne og karesser, dette skildt for familieømhed
-
karesser