karate
substantiv
ETYMOLOGI
via engelsk karate, fra japansk, grunnbetydning 'tom
hånd'
BETYDNING OG BRUK
idrett
asiatisk nærkampteknikk, kampsport uten våpen, basert
på raske slag og spark
SITATER
-
en som virkelig kan og har forstått karaten, gjør alt han kan for å unngå å bruke den(Billedbladet NÅ 1974/nr. 17/23)
-
sort belte i karate| jf. belte
-
han brukte karate, brakk nesten armen på meg
-
han begynte å trene karate i 1976, og det var ikke snakk om idrettskarate