Det Norske Akademis Ordbok

karat

karat 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; karaten, karat
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
karaten
ubestemt form flertall
karat
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kara:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk carat, italiensk carato; fra arabisk, fra gresk keration 'lite horn; tørket kjerne av johannesbrød, brukt som lodd ved veiing av edelstener og diamanter'
BETYDNING OG BRUK
1 
vektenhet for edelstener og perler
 | 1 karat = 0,2 g
EKSEMPEL
  • en diamant på 20 karat
SITAT
  • [Jonker-diamanten] veiet i uslepet tilstand 726 karat
     (Morgenbladet 1935/133/10/3)
2 
betegnelse for gull-legerings finhet
 | 24 karat = rent gull
SITAT
  • snippen på duken legger seg over gifteringen av høyeste karat gull
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
3 
overført
 kvalitet
; verdi
SITATER
  • jf.
     
    De [frøken Clara] har øinene. Den himmelske karat i øinene
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 194 1915)
     | funklende gull
  • et medmenneske av frøken Omsteds karat
     (Geir Pollen Hutchinsons eftf. LBK 1998)
  • jeg [forstod] straks at disse novellene var av en sjelden karat
     (Jan Kjærstad Berge 234 2017)