finhet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; finheten, finheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
finheten
ubestemt form flertall
finheter
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å være fin, ha god
kvalitet
EKSEMPEL
-
kunstnerisk finhet
SITATER
-
en præcision og fiinhed i udførelsen, for mig uhørt
-
[operaen] har noe av Mozarts finhet over seg
-
noe feminint og en etterlikning av finhet som hører til en annen klasse, preger interiøret som helhet(Nils Gullak Horvei Sølvpilene 70 2007)
2
det å være fin, dannet
SITATER
-
[Svanhild sier] med finhed| med en diskret hentydning
-
med høflig finhed
3
det å være fin, snobbete
EKSEMPEL
-
det er måte på finhet også
SITAT
-
hun ændret sig atter, forsaget etterhvert sine finheter| sine fine tilbøyeligheter
4
metallurgi, gullsmedfag
antall vektenheter edelt metall pr. tusen vektenheter
SITAT
-
myndighetene har fra gammelt av krevet at gullsmedene stemplet sine arbeider og på den måten garanterte at sølvet hadde den rette finhet eller lødighet