Det Norske Akademis Ordbok

karambolasj

karambolasj 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; karambolasjen, karambolasjer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
karambolasjen
ubestemt form flertall
karambolasjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[karambola:´ʃ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk carambolage; verbalsubstantiv til caramboler; se karambolere
BETYDNING OG BRUK
1 
biljard
 det å karambolere
SITAT
  • der [lød] carambolage fra klubbens billiard og høirøstet munterhet
     (Leo Lønn Dengang 178 1933)
1.1 
karambol
SITAT
  • Lund, Olsen og Monsen havde givet sig ikast med et parti karambolage paa femogtyve
     (Olav Theodor Madsen I drift 330 1890)
1.1.1 
biljardbord til karambol
SITAT
  • de hvite … dukene og middagsbordene [hadde] måttet vike plassen for grønnklædde biljarder, svære gamle karoliner og mer moderne karambolasjer
     (Bokken Lasson Livet og lykken 127 1940)
     | jf. karoline
2 
overført
 (uvennskapelig, fiendtlig) sammenstøt
SITAT
  • spøkefullt
     
    [jeg] hadde en carambolage for en tid siden. Det … var en Folkevogn (som Mercedes’en ikke likte)
     (Billedbladet NÅ 1966/nr. 8B/37)
     | kollisjon
UTTRYKK
komme i karambolasj med
komme i strid med
; ryke uklar med
  • jeg staar overfor statsministeren, som … jeg aldeles ikke har nogen interesse av at komme i carambolage med
     (Stortingsforhandlinger 1914/nr. 7a/1447 Karl Hagerup)