Det Norske Akademis Ordbok

karaffe

karaffe 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; karaffen, karaffer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
karaffen
ubestemt form flertall
karaffer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kara´f:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk carafe, jf. tysk Karaffe; se karaffel
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 karaffel
SITAT
  • hun … holdt karaffen [spørrende] mod ham
     (Jonas Lie Dyre Rein 69 1896)