karaffe substantiv BØYNINGen; karaffen, karaffer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall karaffen ubestemt form flertall karaffer UTTALE[kara´f:ə] ETYMOLOGI fra fransk carafe, jf. tysk Karaffe; se karaffel BETYDNING OG BRUK foreldet karaffel SITAT hun … holdt karaffen [spørrende] mod ham (Jonas Lie Dyre Rein 69 1896)
