Det Norske Akademis Ordbok

kapabel

kapabel 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkapabelt, kapable
nøytrum
kapabelt
flertall
kapable
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kapa:´b(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk capable, fra senlatin capabilis, til latin capere 'ta; romme; fatte, greie å forstå eller vurdere'; jf. suffikset -abel; jf. også kapasitet og kapabel
BETYDNING OG BRUK
dyktig
; kompetent
 | til forskjell fra inkapabel
SITAT
  • stedet var i kapable hender nå
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
UTTRYKK
kapabel til
i stand til
  • Peder Mortensgård er kapabel til at leve livet uden idealer
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 189 1886)
  • de anholdte var alle overstadig beruset … og ikke kapable til å avgi noen forklaring
     (Arbeiderbladet 1929/268/2/5)
  • foreldet, arkaiserende; med infinitiv uten til
     
    hun [var ikke] kapabel at høre lægens danske røst uten at fornemme den samme gysen, som da han … første gang stod her i stuen
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 99 1923)
  • hva trudde han at han [dvs. forbryteren] var kapabel til å gjøre?
     (Kathrine Nedrejord Forbryter og straff 96 2022)