kaolin
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kaolinen, kaoliner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kaolinen
ubestemt form flertall
kaoliner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka-oli:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk kaolin, fra kinesisk Kao-ling, ås
i Kiangsiprovinsen i sørøstlige Kina, hvor stoffet blir gravet ut
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
leire som hovedsakelig består av kaolingruppens mineraler
(kaolinitt, dickitt, nakritt, halloysitt), som alle er aluminiumsilikater, og som er en viktig
bestanddel i porselen