kaolin
substantiv
UTTALE[ka-oli:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk kaolin, fra kinesisk Kao-ling, ås
i Kiangsiprovinsen i sørøstlige Kina, hvor stoffet blir gravet ut
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
leire som hovedsakelig består av kaolingruppens mineraler
(kaolinitt, dickitt, nakritt, halloysitt), som alle er aluminiumsilikater, og som er en viktig
bestanddel i porselen