Det Norske Akademis Ordbok

kanutt

kanutt 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; kanutten, kanutter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kanutten
ubestemt form flertall
kanutter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kanu´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk karnute 'felle, kamerat'
BETYDNING OG BRUK
mest spøkefullt
 slyngel
; slubbert
SITAT
  • saa du vilde lure dig ud ikvæld igjen, din fordømte kanut
     (Vilhelm Krag Baldevin 47 1925)