Det Norske Akademis Ordbok

kantethet

kantethet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av kantete med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være kantete, knoklete
SITAT
  • kantetheten i ansiktet
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
2 
overført, om person, opptreden, stil
 det å være kantete, stiv eller keitete
SITAT
  • [de engelske] tekstene hans flyter for lett fremover og blir for harmoniske og avrundede, for langt fra kantetheten … i de tyske konstruksjonene hans
     (Knut Olav Åmås Ludwig Wittgenstein LBK 2000)
3 
overført, om væremåte
 det å være kantete, tverr og avvisende
SITATER
  • en kantethet og et vesen som gjorde det vanskelig for [Holberg og Ibsen] å danne noen vennekrets om seg
     (Wilhelm Munthe Boknåm 363 1943)
  • man kan ikke omfavne en persons integritet uten også å tåle kantetheten
     (Kaja Schjerven Mollerin Historien om Mor Godhjerta 109 2019)