kantate
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kantaten, kantater 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kantaten
ubestemt form flertall
kantater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kanta:`tə]
BETYDNING OG BRUK
musikk, litteraturvitenskap
større sangkomposisjon i flere satser, vanligvis for solostemmer,
kor og orkester, især skrevet for høytidelige anledninger
; tekst (eller musikk) til en slik komposisjon
| jf. solokantate
SITATER
-
Kantate. (Ved jubilæumsutstillingens aapningsfest 16. mai 1914)
-
den purunge Beethoven komponerte ved keiserens død en nesten ekstatisk kantate