Det Norske Akademis Ordbok

kanontorden

kanontorden 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
 lyd, drønn av kanonskyting
 | jf. torden
SITATER
  • en dyp, durende lyd overdøvet i et øieblikk kanontordenen fra byen indre
     (Øvre Richter Frich I sølvlandets natt (1937) 79)
  • [raset] hørtes som kanontorden
     (Morgenbladet 1933/174/1/2)
  • under kanontorden … ble [Debussy i 1918] få dager senere lagt i graven
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 208 1948)